Utlevering til Kina

Kinas utleveringslov fra 2000 og den internasjonale loven om strafferettslig bistand regulerer hvordan prosessen fungerer. Den internasjonale loven definerer utlevering som «overføring av varetekt over domfelte» og andre former for gjensidig bistand. Men her kommer det avgjørende kravet: alle henvendelser må sendes gjennom diplomatiske kanaler – ikke direkte mellom politimyndigheter eller domstoler.

I praksis betyr det en omstendelig prosess. Kinesiske myndigheter må først henvende seg til sitt eget utenriksdepartement, som kontakter Utenriksdepartementet her. Så sendes saken videre til Justisdepartementet og norske domstoler for vurdering.

Artikkel 3 i International Criminal Justice Assistance Law fastsetter at alt samarbeid skal skje «i samsvar med denne loven», og artikkel 4 legger til grunn prinsippet om gjensidighet – utlevering skjer «på grunnlag av likhet og gjensidighet». Dette åpner for utlevering selv uten formell traktat, forutsatt at begge stater godtar betingelsene.

Nei – som utgangspunkt. Norsk lov forbyr utlevering av norske statsborgere. Dette er forankret i utleveringsloven og norsk konstitusjonell praksis. Norske borgere kan bare utleveres dersom Norge har inngått en traktat som eksplisitt tillater det, og kun til land innenfor EØS-området eller andre land hvor menneskerettighetsbeskyttelsen er tilstrekkelig sikret.

Siden Norge ikke har bilateral utleveringsavtale med Kina, kan norske statsborgere ikke utleveres dit. Norske myndigheter vil avslå enhver utleveringsanmodning fra Kina som gjelder norske statsborgere, uavhengig av hva personen er mistenkt for.

Kinesiske statsborgere bosatt i Norge kan derimot utleveres til Kina dersom kravene i norsk utleveringslov og EMK er oppfylt, og dersom utleveringen skjer gjennom godkjente diplomatiske kanaler.

Tre systemer arbeider sammen. Extradition Law of the People’s Republic of China fra 2000 regulerer hvordan Kina mottar og behandler anmodninger, og artikkel 4 krever at alle henvendelser går via diplomatiske kanaler. International Criminal Justice Assistance Law definerer i artikkel 2 hva som omfattes av strafferettslig bistand, inkludert overføring av domfelte, og artikkel 3–4 fastslår grunnlaget for samarbeid og gjensidighet.

Norge styres av utleveringsloven, som gjennomfører Europarådets utleveringskonvensjon og fastsetter prosedyrene for behandling av anmodninger. Justisdepartementet tar endelig beslutning, men avgjørelsen kan bringes inn for norske domstoler.

EMK artikkel 3 setter et ubetinget tak over alt. Utlevering til land hvor personen risikerer tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling er forbudt. Høyesterett og EMD har slått fast at denne beskyttelsen er absolutt – selv alvorlige straffbare handlinger kan ikke rettferdiggjøre utlevering til et land med systematisk tortur.

Red Notices er internasjonale varsler ustedt av INTERPOL på vegne av medlemslands National Central Bureaus (NCB). En Red Notice er en anmodning om at Kina søker etter en person for straffeforfølgelse eller soning. Den er ikke en rettslig bindende arrestordre og gir ikke grunnlag for utlevering alene.

Når varselet utstedes, varsles alle medlemslands politimyndigheter, inkludert Norge. Dersom personen påtreffes her, kan politiet foreta midlertidig pågripelse i henhold til artikkel 41 i CCF-vedtektene. Pågripelsen kan opprettholdes i maksimalt 90 dager mens Kina forbereder en formell utleveringsanmodning via diplomatiske kanaler.

Avtalen mellom INTERPOL og Europol fastsetter at data ikke kan prosesseres dersom de «klart er innhentet i åpenbar strid med menneskerettighetene». Hvis en Red Notice er basert på en forfølgelse som bryter med grunnleggende rettigheter – for eksempel politisk motivert straffeforfølgelse eller saker uten uavhengig domstolskontroll – kan norske myndigheter nekte å handle på bakgrunn av varselet.

Personer som er rammet av en Red Notice kan klage til CCF. Kommisjonen kan be om at varselet slettes dersom det strider mot INTERPOLs regelverk, særlig artikkel 3 i Rules on Processing Data som forbyr prosessering av data med «en overvekt av politisk, militær, religiøs eller rasistisk karakter».

En INTERPOL Red Notice er en internasjonal varsel utstedt av INTERPOL på anmodning fra et medlemslands NCB. Den ber politimyndigheter verden over om å lokalisere og midlertidig pågripe en person i påvente av utlevering eller lignende rettslige prosedyrer – dette er definert i artikkel 82 i INTERPOLs Rules on Processing Data.

Red Notice påvirker ikke utleveringsprosessen juridisk. Den varsler kun og legger til rette for midlertidig pågripelse. Utleveringen krever en separat, formell anmodning som må behandles av norske domstoler og Justisdepartementet i henhold til norsk utleveringslov og EMK.

Kina bruker Red Notices aktivt. Flere hundre kinesiske varsler er aktive globalt, mange gjelder personer som har flyktet fra Kina etter økonomiske tvister, korrupsjonsanklager eller politisk opposisjon. Norske myndigheter må vurdere hver Red Notice kritisk for å identifisere om den dekker over politisk forfølgelse.

Ja. INTERPOL skiller ikke mellom nasjonalitet ved utstedelse av Red Notices. Kina kan be om en Red Notice mot enhver person, inkludert norske statsborgere, dersom personen er mistenkt eller dømt for en straffbar handling i Kina.

Men selv om en Red Notice utstedes, beskytter norsk lov norske statsborgere mot utlevering. Norske borgere kan ikke utleveres til Kina, uavhengig av om det foreligger en Red Notice. De kan midlertidig pågripes i Norge mens norske myndigheter vurderer saken, men utleveringsanmodningen vil bli avslått.

For norske borgere som oppholder seg i tredjeland, gir statsborgerskap ingen beskyttelse mot utlevering til Kina dersom vertslandets lov tillater det. Norske konsulære tjenester kan bistå, men kan ikke hindre utlevering dersom vertslandets lovverk åpner for det.