HomeMenneskerettighetsbrudd påstander
Hvis du mener at dine rettigheter har blitt krenket, er vår menneskerettighetsadvokat i Norge her for å hjelpe deg med å fremme en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vårt erfarne team forstår kompleksiteten i norsk menneskerettighetslovgivning og er dedikert til å hjelpe deg med å presentere en sterk sak.
Menneskerettighetsbrudd er tilfeller der enkeltpersoner eller grupper blir nektet eller skadet i sine grunnleggende konstitusjonelle eller internasjonale menneskerettigheter. Disse påstandene kan omfatte en rekke overgrep, inkludert fysisk, seksuell eller emosjonell mishandling, samt diskriminering basert på rase, kjønn eller andre faktorer. Fremover er det viktig å huske at alle har rett til visse grunnleggende friheter og beskyttelser, og enhver hendelse der disse rettighetene blir krenket bør tas på alvor og håndteres umiddelbart.
Før du tar handling
Å innlede rettslige skritt kan være en langvarig og følelsesmessig belastende prosess. I tillegg kan det medføre betydelige kostnader. Det er viktig å huske at hvis retten dømmer mot deg, kan du bli forpliktet til å dekke motpartens betydelige juridiske utgifter.
Hvis du vurderer å gå til rettslige skritt, er det tilrådelig å søke veiledning fra en erfaren rådgiver, for eksempel de som er tilgjengelige hos menneskerettighetsadvokater.
Ta rettslige skritt
Hvem kan ta rettslige skritt under Menneskerettsloven?
Menneskerettsloven spesifiserer at kun individer som har blitt utsatt for et brudd på menneskerettighetene, kan søke rettslig oppreisning under loven. Du er sannsynligvis en fornærmet hvis du er direkte berørt av avgjørelsen eller handlingen du klager på, eller hvis det forventes at du blir direkte berørt av den.
Hva er fristene?
Du må sende inn din søknad til retten innen ett år etter hendelsen du klager på. Det kan imidlertid være strengere tidsfrister avhengig av typen rettslig handling du tar. For eksempel, i tilfeller av søknader om rettslig prøving, er tidsfristen tre måneder.
Under visse omstendigheter kan domstolene gi en forlengelse utover ettårsfristen hvis de anser det som rimelig. Likevel må du kunne vise til en overbevisende grunn for å forfølge saken din utenfor den fastsatte tidsrammen.
Klage på brudd på menneskerettigheter over hele verden
Evnen til enkeltpersoner til å uttrykke bekymringer om krenkelse av deres rettigheter på den globale arena gir rettighetene nedfelt i menneskerettighetstraktater betydelig betydning.
Det er tre primære metoder for å fremme klager angående brudd på bestemmelsene i menneskerettighetstraktater til organene som er ansvarlige for å overvåke dem:
- Individuell kommunikasjon
- Stat-til-stat klager
- Forespørsler
Individuell kommunikasjon
Det finnes ni grunnleggende internasjonale menneskerettighetstraktater, som hver har opprettet et «traktatorgan» bestående av eksperter som har til oppgave å overvåke gjennomføringen av traktatbestemmelsene av statene som er parter i dem.
Disse traktatorganene, som inkluderer CCPR, CERD, CAT, CEDAW, CRPD, CED, CMW, CESCR og CRC, har myndighet, under spesifikke betingelser, til å vurdere individuelle klager eller kommunikasjoner sendt inn av enkeltpersoner. Det er imidlertid verdt å merke seg at Komiteen for arbeidsmigranter (CMW) ennå ikke har aktivert sin mekanisme for individuelle klager.
Hvem kan klage?
Enhver har rett til å sende inn en klage til en komité mot en stat som oppfyller følgende kriterier:
- Staten er part i den relevante traktaten gjennom ratifikasjon eller tiltredelse, som gir de rettighetene som påstås å ha blitt krenket.
- Staten har anerkjent komiteens kompetanse til å behandle individuelle klager. Dette kan oppnås enten gjennom ratifikasjon eller tiltredelse til en valgfri protokoll (gjelder ICCPR, CEDAW, CRPD, ICESCR og CRC) eller ved å avgi en erklæring om dette under en spesifikk artikkel i konvensjonen (gjelder CERD, CAT, CED og CMW).
Videre kan klager også sendes inn av tredjeparter på vegne av enkeltpersoner, forutsatt at de har fått skriftlig samtykke fra de berørte personene (uten strenge krav til formen for samtykke). I visse unntakstilfeller kan en tredjepart starte en sak uten slikt samtykke, for eksempel når en person er fengslet uten ekstern kontakt eller er offer for tvungen forsvinning.
Mellomstatlig kommunikasjon
Flere av menneskerettighetskonvensjonene inneholder bestemmelser som tillater statspartene å bringe klager til det relevante traktatorganet (komitéen) angående påståtte brudd på konvensjonen av en annen statspart.
Vennligst merk at i 2018 ble tre mellomstatlige kommunikasjoner sendt inn under artikkel 11 i Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering, noe som markerte den første forekomsten i dens historie. For ytterligere detaljer, se tilleggsinformasjon.
For CAT, CMW, CED, ICESCR og CRC, artikkel 21 i CAT, artikkel 74 i CMW, artikkel 32 i CED, artikkel 10 i tilleggsprotokollen til ICESCR og artikkel 12 i tilleggsprotokollen (angående en kommunikasjonsprosedyre) til Barnekonvensjonen skisserer en prosess for at den relevante komiteen uavhengig kan vurdere klager fra en statspart som mener at en annen statspart ikke oppfyller bestemmelsene i konvensjonen. Denne prosedyren gjelder utelukkende for stater som har erklært sin aksept av komiteens kompetanse på dette området.
Når det gjelder CERD, CCPR og CRC, fastsetter artiklene 11-13 i ICERD og artiklene 41-43 i ICCPR en mer omfattende prosedyre for å løse tvister mellom statspartene angående en stats overholdelse av sine forpliktelser under den respektive konvensjonen/pakten. Dette oppnås gjennom opprettelsen av en ad hoc forsoningskommisjon. Denne prosedyren gjelder vanligvis for alle statspartene til ICERD, men er begrenset til statspartene til ICCPR og CRC som har erklært sin aksept av de relevante komiteenes kompetanse på dette området.
Løsning av tvister mellom stater angående tolkning eller anvendelse av en konvensjon
For CERD, CEDAW, CAT, CMW og CED gir følgende artikler en mekanisme for å håndtere tvister mellom statspartene angående tolkningen eller anvendelsen av konvensjonen:
- Artikkel 22 i ICERD
- Artikkel 29 i CEDAW
- Artikkel 30 i CAT
- Artikkel 92 i CMW
- Artikkel 32 i CED
I henhold til disse bestemmelsene, når slike tvister oppstår, er det første steget at de involverte statspartene forsøker å løse saken gjennom forhandling. Hvis forhandling mislykkes, er neste steg voldgift. I tilfelle partene ikke kan bli enige om vilkårene for voldgift innen seks måneder, har en av de involverte statene muligheten til å henvise tvisten til Den internasjonale domstolen.
Det er viktig å merke seg at statspartene har muligheten til å unnta seg fra denne tvisteløsningsprosedyren ved å avgi en erklæring på tidspunktet for deres ratifikasjon eller tiltredelse til konvensjonen. I slike tilfeller er de bundet av prinsippet om gjensidighet, noe som betyr at de også er forhindret fra å innlede saker mot andre stater som er parter ved bruk av denne mekanismen.
Forespørsler
Hvilke stater er kvalifisert for forespørsler?
Forespørsler kan kun igangsettes i forhold til statspartene som har bekreftet den relevante komiteens myndighet til å gjennomføre slike forespørsler. Statspartene har muligheten til å avstå fra å delta i forespørselsprosessen, enten ved signering, ratifisering eller tiltredelse til den relevante traktaten (som fastsatt i artikkel 28 i CAT, artikkel 10 i Tilleggsprotokollen til CEDAW, artikkel 8 i Tilleggsprotokollen til CRPD og artikkel 13(7) i Tilleggsprotokollen, som gjelder en kommunikasjonsprosedyre, til CRC), eller når som helst (som beskrevet i artikkel 11(8) i Tilleggsprotokollen til ICESCR), ved å utstede en erklæring som sier at de ikke anerkjenner den aktuelle komiteens kompetanse til å gjennomføre forespørsler. Det er viktig å merke seg at CED er et unntak, ettersom myndigheten til å gjennomføre forespørsler ikke er avhengig av statspartenes aksept, som spesifisert i artikkel 33 i ICPPED.
Forespørselsprosess
Undersøkelsesprosedyren kan igangsettes når komiteen mottar troverdig informasjon som tyder på at statsparten systematisk krenker rettighetene som er nedfelt i konvensjonen den overvåker.
Komiteen inviterer statsparten til å samarbeide i vurderingen av den oppgitte informasjonen ved å sende inn sine observasjoner.
Deretter, basert på statspartens observasjoner og annen relevant informasjon som er tilgjengelig, kan komiteen velge å utpeke ett eller flere av sine medlemmer til å gjennomføre en undersøkelse og raskt rapportere sine funn til komiteen. Hvis det anses nødvendig og med samtykke fra den berørte statsparten, kan undersøkelsen omfatte et besøk til statens territorium.
Konklusjonene trukket av den utpekte medlem(mene) blir deretter gjennomgått av komiteen og formidlet til statsparten, sammen med eventuelle kommentarer og anbefalinger.
Partsstaten oppfordres til å fremlegge sine egne observasjoner om komiteens funn, kommentarer og anbefalinger innen en spesifikk tidsramme, vanligvis seks måneder. I tillegg, dersom komiteen ber om det, oppfordres partsstaten til å gi informasjon om tiltakene som er iverksatt som svar på undersøkelsen.
Det er viktig å merke seg at undersøkelsesprosedyren gjennomføres konfidensielt, og samarbeidet med statsparten søkes gjennom alle stadier av prosessen.
Juridisk støtte av Nord Interpol Advokater
Trenger du ekspertveiledning i din sak om menneskerettighetsbrudd i Norge? Kontakt en dyktig forsvarsadvokat i dag for personlig juridisk støtte.
Våre advokater tilbyr:
Konsultasjon for personer som kan befinne seg i en kompleks juridisk situasjon. Vi tolker lovene og gir råd om den beste fremgangsmåten.
Forberede prosedyredokumentasjon: dette kan inkludere søknader, klager og andre viktige papirer som må utarbeides i samsvar med både internasjonale og nasjonale lovkrav. Riktig dokumentformatering bidrar til å unngå avslag og fremskynder prosessen.
Representasjon i rettsforhandlinger: I tilfelle en sak går til retten, kan Interpols advokater representere sine klienters interesser i domstoler i ulike land.
Kontakt oss i dag for å få den nødvendige juridiske støtten!
Hva regnes som et brudd på menneskerettighetene?
Det forbyr vilkårlig fratakelse av liv, tortur, slaveri, vilkårlig arrestasjon, innblanding i privatliv, krigspropaganda, diskriminering og oppfordring til hat.
Hva er de 5 vanligste bruddene på menneskerettighetene?
Å nekte helsetjenester og informasjon (rett til helse), diskriminering på arbeidsplassen (rett til arbeid), utilstrekkelig fødselspermisjon (familiebeskyttelse), og lav minstelønn (rettigheter på arbeidsplassen).
Er diskriminering et brudd på menneskerettighetene?
Diskriminering i alle sine former er et vanlig brudd på menneskerettighetene.
