Har Interpol en offentlig liste over etterlyste personer?

Mange søker på «etterlyste personer Interpol» i tro om at det finnes én samlet, offentlig database der man kan slå opp hvem som er internasjonalt etterlyst. Slik fungerer det ikke helt. Under forklarer vi hvordan systemet faktisk er bygget opp.

Nei. Interpol fører en intern database basert på red notices og andre varsler, men denne er kun tilgjengelig for politimyndigheter i medlemslandene. På interpol.int publiseres bare en begrenset del av sakene — der landet selv har godkjent offentliggjøring.

Å sjekke dette selv er vanskelig, nettopp fordi hele databasen ikke er offentlig. Den tryggeste veien er å få dette undersøkt av en advokat med spesialisering i internasjonal utleveringsrett, som kan verifisere status via riktige kanaler, blant annet gjennom CCF (Commission for the Control of Interpol’s Files).

Dette skal beskytte rettighetene til personer hvis varsel ennå ikke er kontrollert opp mot Interpols regelverk (blant annet artikkel 3 i statuttene, som forbyr politisk misbruk). En del saker går dessuten gjennom såkalte diffusions — disse blir aldri fullt kontrollert av generalsekretariatet og offentliggjøres aldri.

Det finnes flere typer, hver med sin funksjon: red notice gjelder personer som er siktet og aktuelle for utlevering, yellow notice gjelder savnede personer, blue notice brukes til å innhente informasjon, og green notice advarer om en mulig fare. Ingen av disse blir automatisk eller fullt ut offentliggjort.

Få dette avklart av en advokat med erfaring fra Interpol-saker først — ikke meld deg selv til myndighetene, da dette kan føre til pågripelse. Viser det seg at varselet finnes og er feilaktig utstedt, kan det sendes en anmodning om fjerning til CCF.

Ja — uavhengig av statusen til et varsel kan personopplysninger havne på sanksjonslister og i databaser som World-Check, som blant annet brukes av banker. Dette er en egen prosess, adskilt fra selve varselet, og krever egen søknad om fjerning.